21. Juni

I dag reiser vi fra Key West og setter nesen mot Orlando.

Det har vært 2 herlige dager med sol, bading og å nyte livet på en fantastisk plass, men nå må vi videre. På veien når en kjører til og fra Key West (på folkemunne kalt Paradis) The Keys så vi noen skilt som var litt utenom det vanlige. Vi har stadig truffet på skilt som indikerer at det er vilttråkk, men at et skilt skal indikere at det er tråkk for krokodiller var noe nytt.

Det vi også har lagt merke til her er at det er kun bredden på veien som skiller mellom Atlanterhavet og Mexico gulfen. Her er det en tresort som jeg dessverre ikke husker navnet på som vokser, og det veldig spesielle med den er at det er den eneste tresorten som lever i saltvann men som skiller saltet og tar til seg bare ferskvannet.

Siden vi bare har badet i Atlanterhavet her i USA, fikk vi noen turister fra Brasil til å ta bilde av oss i Mexico gulfen, og her ser dere dette treet som jeg snakker om. Hvor stort det kan bli vet jeg heller ikke. Vi har sett de fra små til denne størrelsen.

Vi hadde bestemt oss for at vi skulle ta en tur innom Everglades National park for å kjøre air boat, så vi  plotta oss inn på et stedsnavn på GPS´n i nærheten av denne parken. Vi fant til slutt et skilt som det sto Everglades National park og svingte inn, og plutselig var vi midt i ødemarken. Vi kjørte litt til og kom til en bom som vi også kjørte forbi. Da vi kom til et nytt veiskille tok vi til høyre for der skulle det være en "farm". Etter ca. 100 m oppdaget vi at denne farmen var stengt og nå følte vi oss veldig alene, så vi snudde  igjen og kjørte forbi veiskillet for der hadde vi sett at det var noen "redningsbiler" ala Texas Rangers. Her ble vi enig om å gå ut og spørre om veien. Jeg gikk ut og Øivind tuslet etter (det er en mann og ha med i krigen tenkte jeg), for hvis det kommer en alligator hoppende ut her er Bakken for langt unna til å redde noen andre enn seg selv. Vi ropte og ropte men fikk ingen svar, så vi besluttet å kjøre samme vei tilbake som vi kom (vi turte ikke mer).

Så tilbake til highwayn satte vi nesa mot Orlando. Vi har blidt enig om å ha et stopp på veien, så vi la oss inn på et Ramada hotell i Okeechobee Av (West Palm Beach). Bare navnet gir meg en følelse av å være i en indianer landsby. Her er rommet stort og utsikten er ikke å forakte. Ramada er en hotell kjede som er absolutt å anbefale hvis en skal legge seg inn et sted "over her". Det er hyggelig betjening, store fine rom og ikke dyrt, med tax ca 90 dollar som er med dagens valuta (6 N kr) ca. 540 kr for rommet.