Dag 3 i NY - 3. juni

Det ble en dyrebar erfaring i går at Øivind ikke fikk noe hvile på dagen (han skal bare være snill å ikke være til bry for meg), men det straffet seg. Så dette måtte vi snakke om Mona og vi inngikk en avtale på minst en hvil pr. dag. Så vi har blidt enig med familien om at vi Skyper mellom 21-23 norsk tid (15-17 lokal tid). Da får gubben en hvil og jeg får unna litt blogging selv om det ikke blir helt på riktig måte.

I dag har Øivind fått kjøpt seg en flott dress. Da vi kom ever dørterskelen  ble vi møtt av en veldig hyggelig ekspeditør og mens Øivind prøvde forskjellige dresser ble jeg stående å prate om alt mulig rart. Ja, som dere alle vet er det bare å putte på en krone på meg så går skravla (selv om ikke engelsken er helt 100, er ikke det noe å bry seg om) i hvertfall ikke hvis en har puttet på en femmer. Plutselig går det en fyr forbi og lurer på om vi står og flørter hvorpå ekspeditøren svarer nei og gliser. Jeg tenkte hvem i all verden var det. Og plutselig kjente jeg han igjen, men husket ikke navnet. Øivind kommer ut fra prøverommet og jeg forteller hva som har skjedd, men HAN kjente han ikke igjen men jeg ga meg ikke (på norsk vel og merke til Øivind). Til slutt sier ekspeditøren "kjenner du han igjen". I mellomtiden som dette skjedde stod nå Bakken og speilet seg (mens skredderen skulle gjøre siste finnish`n) ved siden av denne kjendisen men kunne fortsatt ikke skjønne hva jeg "maste" om. Men den som ikke gir seg får det siste ordet. Ekspeditøren spør nemlig til slutt om jeg kjenner han igjen og forteller at det er Georg Hamilton som står der. Og dette folkens må dere bare google. Rett forran oss står plastic fantastisk, han er så stiv i maska at det ser ut som han går og smiler hele tiden. Hvis han ikke hadde hår på brøstet fra før må han ihvertfall ha det nå. 

Så gikk turen til Macy`s for enda mer shopping.

Så på kvelden etter en hvil, litt Skipe og kontor arbeid bar det til Times Squire. Her stoppet vi en NYPD og spurte om veien til et sted hvor vi kunne få en real biff. Han henviste oss til 46 th. street og hva var det som åpenbarte seg for oss der? Jo da, her var gaten stengt for trafikk og boder på hver side, hvor nesten alle restaurantene hadde hver sin bod hvor du kunne få en smakebit på hva du kunne få servert inne, alla rakfisk festivalen hjemme. Vi fant et steak house og fikk spurt servitøren om dett var vanlig hver dag eller en dag i uken, hvorpå vi fikk til svar at dette skjedde en dag i året. Tenk at vi skulle være så heldig å få oppleve dette, virkelig en flott opplevelse. 

Så bar det ned Time Squire nok en gang for å ta og føle på livet. Og her måtte  vi bare stoppe opp å ta inn alle inntrykkene og se på alle lysene. Nå fikk vi virkelig føle at vi var i The big apple, herlig stemning. Vi er i grunn overrasket over at støyen ikke kommer som en vegg mot deg når en går ut og inn i forskjellige bygninger selv om det selvfølgelig er et yrende liv over alt. Vi hadde nemlig blidt fortalt av flere at vi måtte forberede oss på mye støy, men Dag Ove det ble ikke så ille som vi hadde forventet oss og det tror jeg Øivind ble veldig glad for.